Synnøve, en blogger…..jeg smiler litt fordi dette er noe som jeg aldri hadde drømt om skulle skje. Kjenner litt på følelsen om dette er det rette for meg, og jeg velger å gi det et forsøk- hva er det verste som kan skje? Uansett utfall så tenker jeg, at jeg har i alle tilfelle lært noe .

Etter 23 år i dagligvare handelen kjente jeg på en snikende følelse om det virkelig var dette livet jeg ønsket meg. Var jeg ferdig med å lære nytt, få nye innfallsvinkler, utfordre meg selv på nye områder i livet? Jeg hadde lenge gått å kjent på noe i kroppen, en følelse som stadig kom tilbake men jeg kunne ikke plassere den på rett plass…hva var denne følelsen. Kjente jeg begynte å bli rastløs, ønsket om å lære noe helt nytt kom stadig tilbake.

En søndag, da jeg satt å ventet på fergen, falt øynene på en annonse i BT. «Ønsker du å bli fotsoneterapeut?», stod det med store svarte bokstaver i avisen. Mens jeg sitter der og leser ringer mobilen. «Har du sett annonsen på fotsonestudiet?». Det var min svigerinne som hadde sett annonsen og funnet ut at det var akkurat noe som måtte fenge meg.

Fotsoneterapeut? Hva i all verden er det de jobber med?, tenkte jeg. Jeg kjente at det ble sådd et lite frø av nysgjerrighet – det virket som en spennende skole. Søknaden ble sendt i posten og jeg tenkte ikke mer på saken. Etter en knapp uke fikk jeg svar at jeg hadde kommet inn og sånn ble starten på min 2-årige utdannelse som soneterapeut.

Gjennom de neste årene sugde jeg til meg alt som jeg kom over som handlet om soneterapi og andre alternative behandlingsformer og jeg ble mer og mer fasinert over måten kroppen vår er satt sammen på. Spesielt fasinert ble jeg over den østlige måten å tenke sykdom på. Kinesisk medisin handler bl.a. på å finne grunnen til at sykdommer, eller ubalanser som jeg ønsker å kalle det, kommer i kroppen vår og hvordan vi skal arbeide mot å ta bort disse. De tenker mennesket som en helhet- der de tenker at kropp, emosjoner og psyke henger sammen, og at disse ikke kan skilles. I vesten behandler vi for det meste sykdommen ut fra hvile symptomer vi har. Dette blir etter min mening å behandle symptomene og ikke ubalansen, som gjorde at symptomene kom.

I dag har jeg da tatt steget på nytt, ut i ukjent terreng og utfordret meg selv Kjenner at jeg er langt utenfor komfortsonen, men er det noe jeg har lært de siste årene så er det nettopp i denne, litt ukomfortable sonen, at jeg lærer mest og best.

Jeg avslutter min første blogg dag og ønsker deg en fin dag videre. Kanskje fikk du også lyst til å trø litt utenfor din egen komfortsone?

0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *